logo
Hovedmeny


Arve Heggem til minne
Av Hall Skaara, 20. April 2016 17:43
Sist endret 21. April 2016 09:45
 

Vi mottok nylig den triste beskjeden om at OBgK-medlem, Arve Heggem, har gått bort 70 år gammel. Han fylte år for noen uker siden og vi klappet for ham i forkant av klubbturneringen. Det stod i total kontrast til gårsdagen da vi hadde ett minutts stillhet før turneringsstart. Det føltes både uvirkelig og utrolig trist at Arve aldri mer blir å se på våre turneringer.


Arve vokste opp i Kristiansund. Han fortalte i et intervju med Nordlys i fjor at han allerede på søndagsskolen drømte om å bli jagerpilot. Og drømmen gikk i oppfyllelse. Han ble en av de utvalgte som reiste til USA for å utdanne seg til jagerpilot. Arve utmerket seg i Statene og ble uteksaminert som beste pilot i sitt kull. «He wears his uniform with pride,» stod det i karakterutskriften.

Han møtte en annen virkelighet da han kom hjem til Norge. I USA likte de énere, men han fikk en påminnelse om janteloven av den norske majoren: «Du må ikke tro du er noe,» var beskjeden han gav Arve.

Som jagerpilot stod Arve til tjeneste for fedrelandet. På backgammonturneringene fortalte han villig om sine oppdrag på vingene da sovjetiske jagerfly skulle avskjæres og krigsskip skulle bli advart om at de var kommet for nær den norske grensen. Mer en én gang holdt det på å gå riktig galt: «Jeg glemte en gang at flyet var fullt av drivstoff da jeg under en øvelse skulle simulere et angrep. Flyet var tregt i sin respons og jeg gikk nesten i bakken før jeg fikk rettet det opp. Da jeg landet kunne jeg plukke lyng og kvister fra det,» lo Arve høyt.



Arve så unektelig stilig ut på gamle bilder i sin pilotuniform. Han likte filmen «Top Gun» og nynnet ofte på kjenningsmelodien under backgammonkampene. «Tom Cruise var fake, jeg var ekte,» pleide han å si. Et av hans andre faste utsagn var: «Jeg er en officer, men ingen gentleman!»

Arve avsluttet sin pilotkarriere da han begynte å gjøre det stort som utelivskonge i Tromsø. Han hadde fått smaken på pizza og hamburgere i USA, og ønsket å introdusere nordmenn for den amerikanske maten. Han åpnet også et diskotek (det legendariske Boccaccio) og hentet inn en DJ fra det berømte Studio 54 i New York. Både restaurantene og diskoteket ble så populære at en har en mistanke om at Arve var en av grunnene til at Tromsø ofte omtales som Nordens Paris. Arve tilbrakte i denne perioden mye av tiden i Saint Tropez. Han levde han, etter bildene å dømme, et høytsvevende liv. Mange i klubben har nok sett bilde av ham dansende med en smilende Birgit Bardot. Backgammon var tydeligvis allerede da en del av hans liv, siden vi på bilder hyppig ser ham sitte smilende ved et backgammonbrett.

Men suksessen kunne ikke vare evig, og nedturen kom da han ble beskyldt for skatteunndragelse. Riktignok ble mesteparten av anklagene forkastet, men han ble til slutt domfelt og måtte gi opp restaurantene og diskoteket. «Det var falske anklager,» bedyrer Arve i Nordlys-intervjuet og han forlot nok Tromsø som en bitter mann.

Han beholdt hobbyen backgammon livet ut. «Jeg møtte Arve for første gang tidlig på 90-tallet,» forteller OBgK-medlem Victor Petersen. «Han var en del av det backgammonmiljøet i Oslo som spilte om penger på cafeer i sentrum.» Victor forteller at Arve engasjerte mesteparten av cafeen når han ropte på terninger og at denne type kvelder gav spillet en helt annen dimensjon enn pips og equity.

Og å rope på terninger fortsatte han med til det siste. Med stort engasjement og luftige kastbevegelser ropte han på sine «snake eyes» (dobbel 1), «big boys» (dobbel 6), «girls» (dobbel 5) og «shesh-baish» (6-5 på persisk/tyrkisk). Og kubehåndteringen var i ekte jagerpilotstil: Han elsket å klaske tidligere kuber i bordet og var ikke redd for hverken å ta eller å gi 4-, 8- eller 16-kuber. Det var riktignok ikke alltid at XG var like enig i hans valg, men dette brydde Arve seg lite om. Her var det ofte vinn eller forsvinn som gjaldt.

Arve var ikke konfliktsky og det kunne ofte gå en kule varmt når han hadde fått alkohol innabords. Dette resulterte i et par perioder med utestengelse fra klubben, men han var en fargeklatt som da ble savnet av mange. Og når han etter utestengelsene begynte å spille igjen, var han ofte vennligheten selv. Han var en utrolig sosial person som lett gjorde nye bekjentskaper. Ofte måtte man rope etter Arve når hans kamper stod for tur siden han hadde glemt turneringen og var midt i en engasjert samtale med andre gjester på Anker Hotel der klubbturneringene spilles.

Hans temperament var også tydelig da han med glimt i øyet klaget over at han hadde rotet bort passordet til forumet og ba om at følgende innlegg måtte skrives som svar på et innlegg under «Sludder og vås»: «Jeg ønsker å fortelle ham at jeg skal ta en "Immelmann" (en halv loop med roll out at the top) med fulle etterbrennere og så skyte dere alle ned i skikkelige "Dog Fights"! (Ref. Top Gun!) Dette kan du gjerne kommentere på vegne av meg!»

Vi avslutter med ordene til Victor: «Arve var vel en representant for et forhold til backgammon som jeg likte: fest, pengespill og en viss glamourfaktor. Det er ikke mange forunt å få tilnavnet «playboy» på nettsteder og i aviser. Og slik jeg kjente ham, så var han en mann med usedvanlig livslyst og livsglede.»

Hvil i fred, Arve!




For OBgK-styret
Hall Skåra

Kolsås, 20.4.2016



nbgf.no - NORGES BACKGAMMONFORBUND