Elias har i den siste tiden oppnådd en rekke gode resultater. Endringen startet for litt over 2 år siden.

Jeg ønsket å fokusere mer på internasjonalt spill. Det er litt annerledes der ute enn hjemme i klubben. Det å hevde seg mot de aller beste føles fantastisk. Så da jeg reiste til Nordic i 2017 var jeg "klar" . Det var liksom som om det var på tide med en lønningsdag for meg og. Og det kom jo. En utrolig turnering både for meg og flere. Som Bergenser var det jo ekstra gøyt å høre kommentaren "hva er det med drikkevannet i Bergen?" Nordic Open

Så ble du plukket ut som 7 de mann på Landslaget pga det du oppnådde der?

Det stemmer. Jeg hadde vel ingen tanker om å spille på Landslaget, men det var jo helt enormt! Et utrolig bra Team vi hadde. Vi var samkjørte og alle ga det "lille ekstra". Personlig vokste jeg mye på EM og med det ansvaret man har ved å representere Norge, så blir man veldig stolt når man klarer å oppnå gode resultater.  Vi er jo Europamestere! Vanvittig gøyt! Takk igjen for all støtten underveis, folkens. 

Etter EM i 2017 fortsatte Elias å jobbe med spillet sitt. Når nå Gibraltar Open sto for tur, dro han med en meget god følelse. Enten jeg eller Rune kommer til Finalen, vent og se. Eller vi spiller den sammen... En god start har noe å si. Og hvem man er med. Elias forteller at det var veldig kjekt å tilbringe tid og diskutere med de andre norske. Innimellom var det viktig å gjøre alt annet enn backgammon;  går turer, litt sightseeing... Så coachet vi hverandre litt underveis i turneringen. Samholdet var meget bra blandt de norske.

Hvordan følte du kampene gikk?

Som sagt; en god start er alltid viktig. I den føste mot amerikaneren Ferris slet jeg til 6-6, så snudde det. Flyten holdt seg, jeg var rolig og vant 5 på rad. Herlig. Kun 3 stk vant alle sine 5 føste og vi fikk alle 3 bye i sluttspillet. Rune fikk også bye med 5 seire og kun 1 tap.

I sluttspillet møtte jeg en australier, ukjent for meg , som ga meg trøbbel. Han var tydelig nervøs, så jeg ventet bare på at han skulle gjøre en feil. Det gjorde han, så da fikk jeg overtaket. Psykisk overtak er viktig. (sier han, mens han smiler lurt) Når den var vunnet, var jeg i pengene, så i de neste kampene var jeg rolig. Etter det var det Akiko, tidligere Verdensmester. Hun var nok min sterkeste motstander. En veldig sterk spiller, selv om det ble en relativ enkel match.

I semien ble det Nodar Gargua, regjerende Europamester, en meget erfaren spiller. Det var andre gang vi møttes. Jeg hadde fullstendig roen og følte meg seiersikker. Det ble en enkel seier her og.

Hva var dine tanker før Finalen da?

Selvtilliten var på topp! Klar som et "egg" på at dette ville gå bra. Og jeg må jo si at støtten fra dere der hjemme er så herlig å få med seg. Vi har et ansvar ved å representere Norge og føler oss stolt og beæret når dere følger med og heier på oss. Det gir et kick til å yte sitt aller beste.

Men, Finalen, ja: hva skal jeg si? terningene var ihvertfall ikke på min side.... Ved stillingen 10-2 var jeg fremdeles ved godt mot, men ved 17-2 var det ikke så lett lenger.. så en pause måtte til. Jeg tok en god prat med Dagfinn og gikk sterkere tilbake til kampen.

Ved 18-11 var motet tilbake og kuben han gir meg, var lett å ta. Spillet snur og jeg recuber til 4. At han tar så kjapt var et dårlig valg -en svær blunder- og jeg så for meg gammon og ledelse 19-18.  Men det ville seg ikke...

Jeg var så skuffet og irritert etter tapet. Man glemmer lett at man har vunnet 8 kamper, kun tapt 1! Det tok en stund å svelge det bitre tapet og heller føle seg stolt over hvor langt jeg var kommet og hva  jeg har oppnådd det siste året. I Finalen spilte jeg på lavt 4 tall, amerikaneren på over 6.

Hva tenker du om at du er den første som har kommet til Finalen 2 ganger i Internasjonale Turneringer på under 1 år? I NBgF sin historie? (ref Karl Frogner)

Stolt selvfølgelig. Og ydmyk. De snakker om oss nordmenn der ute nå. De har alltid visst at der er gode sterke norske spillere, men nå presterer vi og gjør oss bemerket. Og jeg er en del av det. Det er selvfølgelig veldig veldig morro og gjør meg sulten på mer :-))

Igjen, jeg og de andre som spiller i utlandet setter enormt stor pris på støtten vi får via sosiale medier.  Det motiverer å få den støtten og vite at de hjemme heier på oss. At noen sitter hjemme og følger med på både kamper og resultater. Man får et ekstra ansvar for Norges rykte der ute.

Nå gleder jeg meg til Nordic igjen. Sees i semien, denne gang med minst 5 norske!  Og selvfølgelig til å reise tilbake til EM i Gibraltar. Med enda et godt Team iår og. Landslaget 2018

Rune Færevåg kom også langt (kvarten) i Gibraltar Open og fortsetter den gode trenden med internasjonale resultater.  Dagfinn Snarheim kom til semi i oppsamlingen. Dag Ekmark kom til finalen i Super Jackpot.  Andre norske som var der: Dagfinn Snarheim, Hans Liby, Dag Ekmark, Farzin Aarabi, Rune Færevåg.

Etter Gibraltar ble World Ranking listen oppdatert:

Bilder fra Gibraltar: