logo


Referat fra Oslo bymesterskap
Av Svein Dybvik, 23. Oktober 2001  
Til verdenshistoriens første bymesterskap i Oslo møttes Oslos elite til dyst for å skaffe seg det første nappet i vandrepokalen som er satt opp. Eirik Magne Johansen viste seg som den sterkeste spilleren og kunne innkassere en mengde premier og fikk også penger til smør på brødskiva ut året...minst.


I alt 43 spillere møtte opp til bymesterskapet, fordelt på to klasser; 30 i mesterklassen og 13 i mellomklassen. Turneringen ble arrangert i fjorårets NM-lokaler i Bridgesenter Vest, og der ble vi så godt mottatt at OBgK er i diskusjoner om å arrangere flere turneringer der; i første omgang supersøndagturneringene. De kan også skilte med god norsk middagsmat, og de kunne begge dagene friste med lammefrikassé.

Det var imidlertid skuffende dårlig oppmøte utenbysfra. Kun den tidligere Bergensbaserte Kjell Terje Reve kom mer enn noen få mil for å spille i mesterskapet. Vi håper selvsagt på at flere skal ta turen til Oslo neste år.

Matchlengden startet på 11 og gikk opp til 17 i finalen. Til semifinalene kom fire velkjente spillere:
  • Johnny Tønnessen som nesten alltid gjør det sterkt i turneringer, men som kanskje mangler den store helt seieren
  • Victor M. Petersen som tross sin unge alder har være med i miljøet en mannsalder.
  • Atle von der Fehr som på forholdsvis kort tid har blitt en meget habil spiller (han er i tillegg antakelig en av norges beste sudden death-spillere)
  • Eirik Magne Johansen som har hatt en rivende utvikling på ratinglistene den siste tiden
Eirik og Victor vant hver sin semifinale over henholdsvis Atle og Johnny, og i den jevnspilte finalen, som geografisk ble spilt midt mellom to usedvanlig støyende, skrålende og fnisende chouetter, var det Eirik som dobbelsekset seg til seier i dobbel matsjpoeng (som forøvrig var Eiriks tredje vunne DMP for dagen). Jeg snakket med Eirik etterpå, og han ville påpeke at Victor hadde på stillingen 14-11 til Eirik dobbelsekset seg fra en posisjon der Victor hadde tatt en, i følge Eirik, tvilsom kube. Men det er jo dette som er backgammon (bortsett fra 32 som bare er pur ondskap). På sin vei til semifinalen slo Eirik i tur og orden Stein Welle, Tore Fredriksen og Audun Klubnes. Eirik vil gjerne uttrykke seg i sympati overfor Audun som ikke kastet et eneste godt kast i hele kampen, skal vi tro den nybakte bymesteren.

Eirik seiler etter alt og dømme opp på en tredjeplass på norgesratingen med seieren på lørdag. Jeg spurte ham hva grunnen til at han har hatt en slik formstigning, og som den gentlemannen han er mente han at det kom av flaks. Men etter litt bearbeiding måtte han innrømme at Snowie, litt tøffere kubespill og nok tro på seg selv til å komplisere stillinger, selv mot sterk motstand, hadde gjort ham til en bedre spiller. Undertegnede spilte mot Eirik i 8-delsfinalen i NM, og det var trolig den vanskeligste kampen underveis til finalen. Jeg hadde minst tre spill som jeg på mer eller mindre mirakuløst vis greide å snu til min fordel, så jeg tror neppe det er noen tilfeldighet at Eirik er kommet så høyt opp som han har.

I oppsamlingsfinalen møttes norges høyest ratede spiller Hans Liby og den litt sporadisk oppmøtende Are Haugan. Hans hadde en god ledelse, men etter å ha kommet opp til Crawford, begynte det å gå trått. Og på stillingen 10-8 til 11 og kuben på 2 hadde Are kommet seg til en stilling der han hadde kun 2 brikker igjen på brettet. De sto på 2-punktet mens Hans forskanset seg på 1-punktet, nesten uten håp. Men det endte med at begge rullet en ener i de påfølgende kastene og Hans unngikk gammon. Hans gikk seirende ut av det siste spillet og kunne sette nok en pokal inn i et velfylt premieskap. Neste gang, Are.

Alt i alt var turneringen en suksess med mange og fine premier, og de som ikke kom til Oslo gikk i tillegg glipp av et nachspiel som varte så lenge at en mengde av efterspilldeltakerne enten kom for sent eller rett og slett ikke møtte opp til chouette-NM neste dag. Av høydepunkter fra dette nachspielet kan nevnes en sovende trio i hverandres armer (vel, det var sikkert ikke langt unna), en legendarisk TP-spill der etterhvert ingen skjønte verken spørsmål eller svar og en ung dame i krampelatter etter å ha uttalt den utrolig morsomme kommentaren "Er det et grønt spørsmål?" (du må nok ha vært der for å forstå det).


nbgf.no - NORGES BACKGAMMONFORBUND