Det vanskelige valget

Gammon eller cash-problematikk analysert av Stein Kulseth

Bjarne Fisk og jeg spilte pengespill.

Bjarne var flinkere til å rulle enn å tenke. Han rullet og rullet, og det var en stund siden spillet hadde vært særlig interessant, slik så det ut nå:

Plutselig husket Bjarne kuben, og med et lite sukk skulle han til å plukke den opp da jeg følte at tiden var inne for en liten backgammonleksjon. "FEIL! ... og FEIL!," ropte jeg, og Bjarne så på meg, nesten skremt.

"Første og verste feil: Å glemme kuben! Dette har vært en dropp lenge." (Bjarne mumlet et eller annet, litt flau).

"Andre feil: Å kube uten å tenke seg om! Du ser det er en dropp, men hvordan vet du at det ikke er riktig å spille for gammon? Vet du sjansen for å vinne gammon her? Vet du sjansen for å tape?"

"Nei," svarte Bjarne.

"Men det vet jeg. Uten kube kan du regne med cirka 19% sjanse for gammon, og 14% for tap. Hva tenker du da?"

"Ja, da har jeg jo mer gammonvinst enn tap, så da spiller jeg for gammon."

"FEIL IGJEN!" ropte jeg (og Bjarne skvatt igjen), "Hver gang du vinner gammon tjener du ett ekstra poeng, men hver gang du taper mister du to: Det ene du ville ha vunnet hvis du cashet, og det ene som jeg vinner fra deg. Derfor må du alltid vinne dobbelt så mange gammon som det du taper fra en gitt posisjon for å spille videre."

"Javel, og 19% er jo mindre enn 28%, så da kuber jeg likevel, da."

"FEIL!" ropte jeg (og Bjarne sank litt sammen), "Det er da ikke så enkelt heller. Hva om du for eksempel alltid kan cashe neste tur? Da er det helt gratis å spille videre for å prøve å få en gammon. Du må huske på at det er du som kan bestemme når det skal kubes, og du vil velge å cashe de spillene der risken for å tape øker, eller der sjansen for en gammon minker. Dermed vil forholdet mellom gammon og tap bli bedre enn hvis du spiller alle spill helt ut, kanskje nok til at det er riktig å spille videre. Du må imidlertid vurdere hvilken risiko du tar."

"Ja, men det kan jeg jo," sa Bjarne, "jeg gir direkte skudd bare med 55, og indirekte med 51, 61, 52 og 62. Det blir ... sånn ... omtrent ... 2% sjanse for å bli truffet. Og 19% gammon mer enn veier opp for det – jeg spiller videre"

"FEIL!" ropte jeg (og Bjarne begynte å se litt rådvill ut), "Det vil si: Riktig, men likevel feil!
Det er riktig at du har bare 2% sjanse for å bli truffet nå, men hva skjer så? Hvis du skal oppnå 19% gammonrate blir du nødt til å ta flere sjanser senere, mens hvis du skal cashe alt som kan gi skudd senere vil du måtte cashe omtrent alt og ikke få noen gammon i det hele tatt – da har du bare tatt en unødvendig sjanse.
Se på hva som kan hende i et typisk spill:

• Du har 2% sjanse for å bli truffet nå, hvis ikke rydder du antagelig 9-punktet.
• Du stripper 6-punktet.
• Nå gir 65 skudd, kanskje dobbelskudd hvis 5-punktet er strippet. I tillegg gir kanskje 66, 44 eller 54 skudd. Du har om lag 4% sjanse for å bli truffet nå, hvis ikke rydder du antagelig 6-punktet
• Du stripper 5-punktet.
• Nå gir 64 og 65 skudd, kanskje også noen doble eller andre kast, si igjen at du har omlag 4% sjanse for å bli truffet.

Ikke på noe sted har du tatt store sjanser, og hver gang har gammonsjansen din vært mer enn dobbelt så stor som sjansen for å bli truffet. Dette er den type spill du må regne med å spille helt ut for å kunne vinne noe særlig gammon. Likevel har sjansen for å bli truffet allerede summert seg opp til 10%, og enda er du ikke hjemme."

"OK, du har overbevist meg, jeg skjønner at brorparten av de 14% jeg taper kubeløst kommer til å være i spill som disse, hvor jeg tar små risker flere ganger – ikke i spill hvor risikoen plutselig blir stor slik at jeg kan cashe. Altså dobler jeg."

"FEIL IGJEN!" ropte jeg (Bjarne begynte å bli litt rød nå), "Det er en ting til du har glemt. Spiller du videre så oppnår du ikke bare å få en gammon hvis det går bra, og enkelte muligheter til å cashe hvis det ser ut til å gå dårlig. Du har også fordelen av å ha kuben tilgjengelig hvis det skulle gå rett vest.
Tenk deg at du ruller 6-2 og jeg treffer det indirekte skuddet, er du da død? Neida, du har masse spill igjen, og hvis du har kuben trenger du bare å hoppe over 5-primen min før du kan kube meg ut. Og hvis du blir truffet sent, etter at du har fått noen menn av, blir kuben også veldig verdifull. Iblant kan du kube direkte, eller etter et godt løpekast.
Så noen få av de 14% du taper kubeløst her kan du filtrere ut ved å cashe risikable stillinger på forhånd, og noen flere kan du vinne med kuben etter at du har blitt truffet, så kanskje du kan skrape sammen til et 2:1 forhold mellom gammon og tap her.
Men sannelig om jeg er sikker, jeg tror det må være helt på grensen."

" Mener du å si at du har gjennomgått alt dette bryderiet, og så vet du ikke en gang om det er riktig å cashe eller spille videre for gammon?", spurte Bjarne.

"RIKTIG!" ropte jeg, "men hvis du spiller videre så kan jeg jo alltids lære deg litt om hvordan du best flytter inn mot et 1-punkts anker. Det første du må tenke på da er ..."

Bjarne doblet, jeg droppet, og Bjarne sa takk for seg og gikk hjem.

Organiseringen av NBgF

av Vemund Snartland

Bør Norges Backgammonforbund bli mer demokratisk? Svaret er ikke gitt, men avhenger blant annet av forutsetninger og ambisjonsnivå.

Tidligere formann Victor M. Petersen ga i forrige nummer av Norpunkt en redegjørelse for forbundets tilblivelse og en drøftelse av hvilke hensyn som har ledet til de styre- og organisasjonsformer som er praktisert. Han forteller at forbundet startet i det små i Oslo og at aktivitetene har vært basert på dugnadsarbeid fra ildsjeler. Styredeltagelse har riktignok ikke kommet ved demokratiske valg, men har vært åpent for folk som har vært villige til å yte en innsats. Av praktiske grunner har en forutsetning for styredeltagelse vært at man er bosatt i Oslo-området. Petersen konkluderer med at styret fortsatt primært bør bestå av spillere bosatt i Oslo-området, men at enkelte arbeidsoppgaver sikkert kan utføres av utenbys spillere. Videre har han mest tro på uformell rekruttering og supplering til styreverv, gitt det begrensede antall spillere vi har.

Navnet vårt gir assosiasjoner. Det har hatt enkelte fordeler å kunne kalle seg et forbund. Vi virker seriøse, store og organiserte. Men navnet forplikter også: av et nasjonalt forbund forventer man en fastlagt styringsstruktur, demokratiske spilleregler, m.m.

Realiteten er at vi er en liten klubb. Riktignok har vi lokalavdelinger i flere byer, men vi har bare unntaksvis hatt flere enn hundre betalende medlemmer.

En annen realitet er at organisert backgammon historisk og internasjonalt ikke har tradisjoner for moderne, demokratiske organisasjonsstrukturer. I de store backgammonlandene er det enkeltpersoner som arrangerer de store turneringene og de gjør det for å tjene penger.

Danmark er det eneste landet meg bekjent som har et stort, demokratisk oppbygget backgammonforbund. I Sverige har man noe tilsvarende, men miljøet der er mindre enn i Danmark, likevel vesentlig større enn det norske. I Norge har vi hermet etter svenskene og danskene hva navnet angår, men i realiteten er vi en liten, temmelig uorganisert samling backgammonspillere.

Hva vil vi?

Hvorvidt vi bør satse på å bygge en fastere organisasjonsstruktur eller ikke, avhenger hovedsakelig av to forhold. For det første forutsetter det at vi utgjør et bærekraftig miljø. Struktur er forpliktende, det fremtvinger møtevirksomhet, rutiner og byråkrati. Dette fører lett til slitasje. Er ikke miljøet stort nok, risikerer vi å kvele interessen for organisasjonsarbeid ved for mye struktur og byråkrati. For det andre avhenger det av ambisjonsnivået. Ønsker vi å vokse, kan fastere organisering gi fokusert markedsføring og bedre turneringer.

Hva bærekraftighet angår tror jeg vi muligens er i ferd med å nå et tilstrekkelig nivå til å tåle noe mer struktur. Hva ambisjoner angår er jeg usikker hvilket nivå vi bør forsøke å legge oss på. Enhver kan fascineres av drømmen om å arrangere store internasjonale turneringer eller å ha lokale, aktive klubber i et dusin byer. Kanskje er dette også innenfor rekkevidde, og kanskje har vi folk som er i stand til å få det til, samt villige til å yte det som kreves for å få det til.

Tiden får vise. Vi som har utgjort styret de siste årene har forsøkt å ekspandere aktivitetene. Vi har klart å få til regelmessige utgivelser av Norpunkt ved å delegere redaktørjobben til én person som utelukkende konsentrerer seg om akkurat den jobben, vi har utvidet formatet på vårturneringen i Oslo med tanke på et internasjonalt publikum, vi har jobbet litt med web-sidene, og vi har enkelte andre ting vi pusler med.

Jeg deler Petersens vurdering at tiden ennå ikke er moden for et demokratisk valgt styre. Forbundet er avhengig av å ha en gruppe arbeidsmaur som fungerer sammen. Denne gruppen kan vokse og krympe, men det bør være lett å inkludere nye folk som er villige til å gjøre en innsats.

Jeg skulle likevel gjerne sett en bedre utveksling med de lokale klubbene rundt i landet. Kanskje kunne en vei å gå være å danne et slags landsråd eller landsstyre, bestående av formennene i de lokale klubber samt formannen i forbundet. Landsrådet eller styret kunne således være et forum for å utveksle erfaringer og å diskutere de lange linjer. Så kunne det vi i dag kaller NBgFs styre gå over til å være et arbeidsutvalg som tok seg av den daglige driften.

Henning Roschberg – Ove Olsen, match til 9

Kommentert av Eirik M Johansen

Ved kampanalyse er det viktig å være klar over at alle vurderinger er subjektive og vil inneholde feil/mangler. Heldigvis kan jeg henvise til JellyFish som er både god og ikke minst nøytral.

Game 5

Ove : 0 Henning : 5

1) 51: 13/8 24/23

2) 52: 13/8 24/22 22: 13/11(2) 6/4(2)

3) 51: 8/2*

Her synes jeg Ove spiller litt for aggressivt. Tidlig i spillet er det ofte galt å slå løst dypt i sitt eget bo. Jeg ville spilt det passive 13/8 24/23. JF er enig med meg.

Nå er det Henning som spiller som spiller i tøffeste laget. Ove har allerede et anker så det smerter for mye å bli truffet på 5-punktet i forhold til gevinsten. Spill i stedet 23/20.

Det skal slås på 5-punktet, spørsmålet er hvilken man skal slå med. Her velger Ove feil. 25/22 6/5* stabler ned fra 6-punket, beholder fleksibilitet på 8-punktet og det er lettere å få den bakerste brikken i spill.

6) 42: 5/1* 13/11

Henning har en meget sterk posisjon. Skal han doble, skal Ove ta? JF mener at det en dobbel/dropp. I slike situasjoner er det ofte riktig å fortsette litt til for å se hva som skjer. Det skal ganske mye til for Ove å snu spillet. På den annen side er det fristende å putte det ene poenget i lomma. Ove står for dårlig til å kunne ta en dobling.

Stor feil av Ove. Problemet er at han har blotter over alt og Henning har en mye bedre posisjon. Jeg ville spilt 22/14*(2). JF velger en tredje løsning: 22/18(2) 11/3. Dette gir dobbeltskudd i eget bo, men beholder et viktig anker på Hennings barpunkt. Forskjellen mellom mitt og JFs flytt er marginal.

Her ville jeg valgt å spille passivt med 25/20. Det er helt feil!! Hennings flytt er klart bedre. Henning har et bedre bo og en blot på 11-punktet å skyte på. Det er også en klar fordel å ha slått ut en brikke. Ove må bruke halve sitt neste kast for å få brikken ut i tillegg til at danser 25% av gangene. Hennings flytt gjør at han beholder initiativet i spillet.

JF flytter 13/7*/5. Jeg er enig.

Nå begynner det haste for Ove å få et ekstra anker. Jeg ville flyttet 25/22 11/10. JF går maksimalt for 3-punktet med 25/22. JF har dette flyttet på en klar førsteplass. Verdien av 3-punktet er enorm! Dette er en vanskelig posisjon!!

Det er mye viktigere å lage 5-punktet. Spill 13/5 9/5 6/2.

Jeg ville spilt som Henning, men løpsorienterte JF spiller 25/22 21/15. Dette gir heller ikke så mange blotter og tar kontroll over out-fielden.

Stor feil av Ove. Her må han lage det svært viktige 3-punktet. Flytt 25/22 24/22.

Her må Henning slå Oves brikke på 20-punktet! JF spiller 25/24 22/20* 7/6.

I omtrent 10 av stillingene før Henning skal kaste har JF ment at det er en dobling og i de fleste tilfellene også en dropp!! Når Henning dobler har han faktisk oppimot 85% vinstsjanse og en altfor sen kube.

De siste 20 flyttene inneholdt (i følge JF) veldig mye feil og er ikke kommentert. Dette fordi undertegnede synes det er mange vanskelige flytt (og selv ville flyttet mye feil) og fordi JF ofte har problemer med stillinger som innebærer spørsmål om timing.

Sammenlignet med JFs anbefalte flytt spiller Henning dette partiet klart bedre enn Ove.

Det siste spillet ble heldigvis mer normalt.

Game 8

Ove : 1 Henning : 8

1) 52: 13/8 24/22

På denne match-scoren skal Ove spille 13/8 13/11 for å maksimere gammonsjansene.

Altfor aggressivt av Henning. Det passive 13/8 24/22 vinner mer og taper sjeldnere gammon.

Henning har en fri dropp og med 45% vinnersjanse og en reell sjanse for å tape gammon bør han benytte seg av den.

Jeg ville spilt som Henning. JF løper med 24/16.

Igjen, jeg ville spilt som Henning. JF løper med 24/16.

Her mener jeg det er viktigere å aktivisere den bakerste brikken enn å skaffe seg en ekstra bygger/blott. JF er enig med meg: 8/2* 24/21.

Skal man plukke med seg en ekstra brikke i en slik situasjon? Det mener iallfall Henning, JF og undertegnede. Dette til tross for at det kan gi Ove nødvendig timing for et bakspill.

Her skal Henning spille 6/2 4/2. Vanligvis når man spiller inn mot 1-punktsbakspill skal man vanligvis rydde det bakerste punktet ved første anledning. Her er det viktigere for Henning ikke å la Ove løpe med alle 6'ere, men i stedet gi Ove sjanse til å kollapse boet sitt ytterligere.

Her må Ove flytte 24/18 med sekseren!